Noen glimt fra historien om Pensjonist-nytt
Pensjonist-nytt ble igangsatt ved Frogn seniorsenter i 1981. Etter at Grande alders- og sykehjem hadde overtatt, var det blitt bedre plass på det gamle Hospitalet i Drøbak, og Frogn eldresenter ble etablert her i 1978. Bygningen er fra 1793. Fra 2014 er navnet Frogn seniorsenter.
Sissel Våge ble tilsatt som daglig leder med oppdrag å få i gang aktiviteter for oppegående pensjonister. Hun tok initiativet til at det ble etablert et eget blad for pensjonistene. I 1981 var det omkring 800 pensjonister i kommunen, og det var behov for et eget forum for denne stadig voksende befolkningsgruppen. Man satte i gang uten startkapital, og tanken var å gi prosjektet et økonomisk grunnlag ved å få næringslivet i Frogn til å annonsere i «avisen» – som publikasjonen ble kalt på den tiden. Bladet fikk snart en rekke lokale annonsører. Redaksjonen ville også prøve å skaffe penger ved hjelp av utlodning. Utover på 1980-tallet begynte man å be om frivillige bidrag til porto og trykking, og planen var å utgi fire nummer hvert år.
I det første heftet ble det opplyst at publikasjonen hadde to hovedformål. For det første skulle man nå ut til pensjonistene med meldinger fra kommunale kontorer. For det andre ville man gjøre dem oppmerksomme på seniorsenteret og dets aktiviteter. «Her kan alle pensjonister komme og føle seg hjemme», skrev bladet på forsiden i 1981. «En behøver ikke være medlem i noen organisasjon for å komme hit. Det skal være et samlingssted for eldre og pensjonister, og her kan du for en billig penge få deg en kopp kaffe og en vaffel».
Å bidra til lokalhistorien i Frogn var ikke et hovedformål ved starten i 1981, men allerede i første hefte ble det trykket en lokalhistorisk artikkel om gamlesmia på Dyrløkke – som fremdeles var i drift. Snart bidro Johan Mønnich med en serie barndomsminner fra Drøbak, og redaktør Aage Hansen i Akershus Amtstidende fulgte opp. Minner og lokalhistorie fra Drøbak og Frogn kom etter hvert til å bli en viktig og populær del av stoffet i Pensjonist-nytt.
I første hefte i 1981 presenterte redaksjonen seg. Det var Paul Johansen, Kari Paulsen, Aslaug Kristiansen, Henry Bahus, Martin D. Hestnes og Asta Johansen. Fra 1982 var Sigurd E. Stensrud og Ruth Groth også medlemmer av redaksjonen, og snart kom Aslaug Loge og Johan Mønnich med.
Fra og med 1982 ble det laget fire nummer nesten hvert år, men enkelte år på 1980-tallet kom det bare tre hefter. Antall pensjonister økte jevnt, og opplagstallet fulgte etter. I 1984 var opplaget 1.200, og det var omkring 900 som fikk bladet fast tilsendt. Også sidetallet økte, og snart var Pensjonist-nytt oppe i 28 sider pr. hefte.
«Vi prøver å hjelpe pensjonistene litt», uttalte Martin D. Hestnes i et intervju fra 1984. «Jeg tror forresten vi er den eneste pensjonistavisen i landet». Redaksjonen opplevde å få rosende omtale i programposten «Middagsstunden» i NRK ved flere anledninger i løpet av 1980-årene, og bladet mottok diplomer fra NRK.
Redaksjonen fungerte som et kollektiv, og det ble ikke utpekt noen egen redaktør i perioden 1981-1987. Asta Johansen hadde i praksis rollen som redaktør i årene 1988-1990, og i 1991 ble Bernhard Magnussen redaktør for bladet. Han hadde dette vervet i hele tyve år og gjorde en enestående frivillig innsats for Pensjonist-nytt. Bladet fikk snart et betydelig løft både i innhold og form. Allerede tidlig på 1990-tallet begynte det å komme ut i farger – i første omgang riktignok bare på omslaget. Nye trykkemetoder gjorde det etter hvert mulig å bruke farger også inne i bladet til en overkommelig pris. Særlig fra omkring 1993 har minner og lokalhistorie fra Drøbak og Frogn vært et helt dominerende tema i Pensjonist-nytt. Bernhard Magnussen maktet å knytte til seg en rekke dyktige lokale skribenter som sammen med redaktøren bidro på frivillig basis gjennom alle disse årene. Magnussen trakk seg som redaktør i desember 2010, og Sven Lindblad overtok fra 2011. Han hadde da vært med i redaksjonen siden 2007. Etter ti år som redaktør trakk Sven Lindblad seg i januar 2021.
Asgjerd Wærnhus hadde i en rekke år hovedansvaret for distribusjon og regnskap – i tillegg til kontakten med annonsørene. Trine Suphammer har i hovedsak stått for den grafiske produksjonen, men Marianne Jakset har også hatt denne oppgaven. For tiden er opplaget 2.800 eksemplarer, og bladet sendes til alle over 67 år etter lister fra folkeregisteret. Det deles også ut til flere institusjoner i kommunen. Nå er nesten hvert eneste nummer på 48 sider. Bortsett fra grafisk utforming og trykking, gjøres arbeidet på frivillig basis. Det økonomiske grunnlaget er først og fremst frivillige bidrag fra leserne, men annonseinntektene er også av betydning. I tillegg har Pensjonist-nytt tidligere mottatt noe støtte fra Frogn kommune.
Fra 2012 hadde Karen Oppegård ansvaret for regnskapet, og fra 2017 sto hun i tillegg for kontakten med annonsørene sammen med Asgjerd Wærnhus, som sluttet i desember 2020. Karen Oppegård sluttet i juni 2021. Laila Mathiesen hadde hovedansvaret for distribusjonen fra 2012 fram til og med september 2020. Deretter overtok Kaja Ødegaard, og Laila Mathiesen sluttet i redaksjonen i desember 2020. Kaja Ødegård sluttet i juni 2021. Det ligger vanligvis en stor dugnadsinnsats bak distribusjonen av bladet, slik at utgiftene til porto kan holdes så lave som mulig. En del av opplaget sendes i posten, mens resten blir brakt ut til pensjonistenes postkasser av nærmere tretti frivillige hjelpere. Flere ganger i året møtes mange av de frivillige på seniorsenteret. De klistrer på adresse-etiketter, sorterer bladene etter de rutene som er lagt opp, deler rutene mellom seg og drar ut for personlig å legge bladet i den enkelte pensjonists postkasse. På bildet ser vi dugnadsgjengen i aksjon i september 2000.
Fra 2017 blir Pensjonist-nytt utgitt av foreningen Frogn seniorsenters venner.
